Du bør være ærlig om alt som er av kjente svakheter, for du kan som selger av bil få ansvar for mangler. Du blir lettere ansvarlig hvis du har holdt tilbake opplysninger eller har gitt feilinformasjon.

Poenget med tilstandsrapporter er at dere som selger skal oppfylle plikten til å opplyse, samtidig som man ikke skal sitte igjen med ansvar for bagateller og synlige forhold.

Det bør tas hensyn til alder ved utfylling av tilstandsrapporter. Gamle biler bør ikke få toppscore. Fra Forbrukerklageutvalget (FTU 06-658) er det eksempel på at en kjøper fikk heve kjøpet av en 14 år gammel bil. I tilstandsrapporten var alle punktene angitt god funksjon (B) eller nytt/lite brukt (A). Utvalget uttalte at man må forvente feil og svakheter på 14 år gammel bil med betydelig kjørelengde, men fordi tilstandsrapporten sa at bilen var i god stand og dette ikke stemte med NAF-rapporten, ble det ansett å være nok til å heve bilen.

Som selger trenger man ikke å ta med alle synlige skader og bagateller. Større kollisjonsskader må man selvfølgelig opplyse om, men mer bagatellmessige bulker og sammenstøt trenger man ikke å notere i tilstandsrapporten. Dette er blant annet lagt til grunn av Forbrukerklageutvalget i FTU 04-302, hvor de uttalte: «Ut fra de foreliggende opplysninger er det heller ikke grunnlag for å se på karosseriskaden som så vesentlig at den skulle ha vært opplyst før kjøpet. De rustskader som eventuelt har fulgt av skaden, har innklagde tatt ansvar for.»

Et annet spørsmål er om opplysninger om synlige småbulker og småskader vil ha noen negative påvirkning ved kjøp. Mest sannsynlig vil bilen kunne selges for samme pris, samtidig som man som selger sikrer seg at dette ikke blir noe tema i ettertid. Erfaringsmessig vil det derfor lønne seg å heller gi en opplysning for mye enn en for lite.

Ved salg av bruktbil er det vanlig å avtale at bilen selges som den er. Dette gir kjøper noe mindre rettigheter enn han ellers ville hatt. Kjøper kan likevel reklamere, så dette sikrer deg ikke mot å havne i konflikt i ettertid.

Har du spesielle bekymringer på bilen, som du ikke vil reparere før salget, så er det viktig å ta spesifikt forbehold. Det må da formuleres tydelig hva man ikke vil ta ansvar for. Er bilen i dårlig forfatning bør man tydelig informere om dette i annonsen. Man kan for eksempel skrive at bilen selges som reparasjonsobjekt.  Det finnes flere avgjørelser som legger vekt på at selger får redusert ansvar når det ved salget er gitt informasjon som reduserer kjøpers forventninger.

Forbrukertvistutvalget 2002-96: 10 år gammel bil solgt som reparasjonsobjekt. Kjøper fikk ikke medhold i heving av kjøpet, til tross for at det ble oppdaget en rekke mangler i NAF test.

Reklamasjonstiden for en profesjonell mellommann som kjøper en bil for videresalg er to år. Salg til forbrukere gir kjøper fem års reklamasjonsrett. Dette betyr at man som profesjonelt mellomledd risikerer ansvar for enn lenger periode enn man kan rette krav mot den man kjøpte av. Dette sikres best ved at man inngår avtale med den man kjøper av at man skal ha samme rettigheter ved videresalg som forbrukerkjøpere får. Forbrukerkjøpere har valgretten til å gå på selger eller et tidligere salgsledd. Har man som mellomledd ikke sikret seg godt nok mot den man kjøpte av, kan man forsøke å oppfordre forbruker til å rette kravet mot tidligere ledd. Dette er forbrukerens valgrett, så han kan insistere på å forholde seg til mellomleddet.

Den beste kanalen for å annonsere bilen er gjennom Finn.no. En annonse koster under tusenlappen for private selgere, og det er markedsplassen hvor potensielle kjøpere leter. Ligger det flere like biler ute, kan det gå flere uker før du får solgt. Erfaringsmessig har folk tid til å kjøpe bil i helgene, så du kan regne med at det er litt stillere på hverdager. Blir den liggende ute noen uker, uten at du får henvendelser, har du nok vært uheldig med tidspunktet eller lagt deg før høyt i pris. Du kan da forsøke å sette ned prisen litt.

Skal du selge bilen selv er det viktig å være tilgjengelig og svare raskt på henvendelser. Ligger det flere like biler ute til salgs, er det ofte den mest aktive som får solgt først. Du bør svare raskt på mailer og SMS. Hvis en person sender en sms og spør om bilen er solgt, bør du svare mer enn «nei». Du bør legge opp til videre dialog med å spørre om vedkommende er interessert eller om du kan ringe vedkommende opp. Kommer potensielle kjøpere langveis fra bør du tilby deg transport fra offentlig kommunikasjon. Skal man være selger, må man vise litt engasjement.

Når du har funnet en kjøper og dere har blitt enige om prisen, bør dere skrive under på en avtale. Bruk f.eks. Forbrukerrådets eller NAFs standardkontrakt. Videre må du finne frem del to av vognkortet, slik at den kan signeres og sendes Biltilsynet.

En gylden regel ved bilsalg er at bilen skal ta seg så godt ut som mulig. Det vil si at du bør vaske og rydde bilen. Har du ikke tid selv kan du levere den inn til et bilvaskfirma. Er lakken matt bør du polere den opp.

Hvis du skal selge bilen er det lurt å sjekke forsikringsvilkårene dine. Det kan være begrensninger i hvem som kan låne bilen til prøvekjøring. Noen har en forsikring som bare gjelder for eieren eller som krever at eieren skal være med på prøvekjøringen, andre forsikringer dekker ikke personer under 24 år. Sjekk navn og adresse på de som skal prøvekjøre bilen. Hvis de stikker av med bilen, dekkes ikke dette av tyveriforsikringen.

Kjøper bør tegne egen forsikring når kontrakten signeres. Dette kan gjøres per telefon eller på internett, selv om omregistrering ikke er registrert enda. Det kan avtales at kjøper skal kunne kjøre på din forsikring i 14 dager, men vær klar over at du taper egenandel og bonus hvis han krasjer.