De fleste meglere tilbyr og anbefaler ukritisk at det tegnes boligkjøperforsikring. Help forsikring er det største selskapet på boligkjøperforsikring. Et annet selskap er Quidos, som bruker Crawford som saksbehandlerselskap. Det finnes også flere. En boligkjøperforsikring er en ren rettshjelpsforsikring. Gjennom din hjemforsikring har du også en rettshjelpsdekning. Vilkårene kan være gunstigere i boligkjøperforsikringen, men ulempen er at de har vilkår som gjør at du bindes til å bruke forsikringsselskapenes egne advokater og takstmenn. Du kan normalt velge egen advokat, men da er det andre vilkår som blir mindre gunstig for deg. Tenk derfor nøye gjennom om du ønsker å tegne en slik boligkjøperforsikring, som i en del tilfeller skaper flere problemer for deg en de løser.

Det er viktig at du er kjent med at du selv bestemmer hvilken advokat du vil bruke. Boligkjøperforsikringene har laget noen vilkår som skal tvinge deg til å velge intern advokat, men du har selv valget. Forbrukeradvokaten kan bistå deg, selv om du har tegnet boligkjøperforsikring.

Hvis du ikke har tegnet boligkjøperforsikring, eller for å få dekket den delen boligkjøperforsikringen ikke vil dekke, skal du være klar over at du har en advokatdekning gjennom din hjem- eller innboforsikring. Du kan også ha slik dekning gjennom andre forsikringer, for eksempel gjennom arbeidet ditt.

Ta kontakt med oss før du kontakter forsikringsselskapet, så får du uavhengig og nøytral informasjon om dine rettigheter og muligheter.

Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering av din sak og veiledning om hvilke rettigheter du har i forhold til Help-forsikringen og dine andre rettshjelpdekninger. Vi hjelper deg med råd om hvordan bør du gå frem for å få best mulig bistand og best mulig resultat i din sak.

Du er også velkommen til å ta kontakt med oss dersom du allerede har kontaktet HELP eller andre boligkjøperforsikringer og fått vite at de ikke kan hjelpe deg. Vi kan gi deg en «second opinion» og informere deg om dine muligheter.

Skal du kjøpe bolig lønner det seg å ikke ha hastverk. Det er mye penger som står på spill, så det er viktig at kjøpet er gjennomtenkt og riktig. Bruk tid på å tenke hvilken type bolig du ønsker. Hvis du skal skaffe deg bolig eller fritidsbolig, må du først avklare om du ønsker å kjøpe eller leie. Dine rettigheter som eier og leier vil være forskjellige, og det vil være ulike lover og regler som kommer til anvendelse. Velger du eierbolig, har du også mange valgmuligheter. Så må du vurdere dine behov med hensyn til størrelse, antall soverom mv., og i hvilket område du ønsker å bosette deg. Regn ut hvor mye du har råd til, eller er villig til å bruke på en bolig, og hvor store vedlikeholdskostnader du eventuelt vil greie å betjene pr. år. Har du dette klart kan du lettere plukke ut de boligene som passer for deg, og du får færre bomturer når du drar rundt på visninger. Følg med på boligannonser over tid, og gå på flere visninger før du bestemmer deg.

Få en oversikt over hvor mye du kan betale, og er villig til å låne. Som regel utgjør lånet en betydelig del av kjøpesummen, og det er derfor viktig å finne frem til en rimelig lånetype og den nedbetalingsmåten som passer deg best. Ofte er det ikke barndomsbanken din som har det beste tilbudet. Ta kontakt med flere mulige lånegivere før du bestemmer deg. Når lånet er i orden bør be banken om et finansieringsbevis. Dette viser at du har finansieringen i orden, og du stiller sterkere ved en eventuell budrunde. Du bør også sjekke om du kan benytte deg av andre og gunstigere låneordninger. Blant annet har flere kommuner tiltak for å hjelpe unge inn på boligmarkedet, med for eksempel etableringslån gjennom Husbanken. Det finnes også låneordninger for personer med begrenset økonomi.

Det er informasjonen du får før du gir bud som er av betydning for dine forventninger. Får du viktig informasjon etter at bud er gitt, kan du nekte å betale full pris, eller i grove tilfeller nekte å gjennomføre kjøpet. Studer prospektet, taksten og egenerklæringsskjemaet. Hvis det selges med tilstandsrapport bør denne studeres nøye. Det anbefales at det tas tilstandsrapport for å oppdage mulig problemer. Både kjøper og selger vil ha nytte av at det oppdages mest mulig før ny eier overtar, slik at tvister og usikkerhet kan reduseres. Informasjonen som fremgår av salgsdokumentene vil, sammen med det du får se og høre på visning, få betydning for hvilke forventninger du kan ha. Still spørsmål hvis informasjonen er uklar. Får du viktig informasjon muntlig, bør dette skrives ned i budskjemaet som forbehold.

I takst¬rapporten og tilstands¬rapporten er det viktig å legge merke til hva det er krysset av på vedlikeholds¬standarden. Legg spesielt merke til om det er opplyst noe om at det er tatt fukttester og om det er gjort utslag på denne. I egenerklæringsskjemaet skal selger gi opplysninger som kan være viktige. Fylles ikke dette skjemaet ut riktig, kan dette gjøre at selger blir ansvarlig. I kjøpekontrakten og prospektet bør du spesielt legge merke til om det står en bestemmelse som sier noe om at boligen selges som den er uten ansvar for skjulte feil. Dette kan formuleres på mange måter, så hvis du er tvil bør du spørre selger/megler. Vær klar over at hvis du har gitt et bud uten at det stod et slikt forbehold i prospektet, kan du nekte å skriver under en kontrakt hvor det er tatt med en slik bestemmelse.

For at folk skal få vurdert prisen og få banklån på boligen er det blitt vanlig med verditakst utarbeidet av en takstmann. En verditakst er en vurdering av markedsverdien på eiendommen den dagen taksten tas. Normalt bør ikke forskjellen mellom takst og markedspris være mer enn pluss/minus 10%. Hva markedsverdien faktisk er, får du først svar på når boligen er solgt.

En tradisjonell takst inneholder som hovedregel en kortfattet beskrivelse av boligen (evt. med tilhørende tomt), slik takstmannen vurderer den uten å gjøre grundigere undersøkelser. I tillegg sies det gjerne noe om boligens standard og konstruksjon, byggematerialer, areal, innredning mv. I noen takster, kan disse vurderingene/beskrivelsene være så grundige at de gir inntrykk av å være en teknisk tilstandsvurdering. Man skal imidlertid være klar over at en takst utarbeides på kort tid, slik at det er begrenset hvilke tekniske vurderinger takstmannen har anledning til å foreta. Dette kan føre til at du som kjøper blir forvirret til å legge for stor vekt på beskrivelsene i taksten. Er det feil i taksten, kan selger eller takstmannen bli ansvarlig. En viktig opplysning i taksten, som fører til mange konflikter, er at det oppgis at boligen er større enn faktisk areal.

Det finnes tre store takseringsorganisasjoner som utdanner takstmenn. Det tre organisasjonene har ikke funnet en standard for hvordan en takst skal se ut. Det er imidlertid opprettet et felles klageorgan sammen med Forbrukerrådet – Takstnemnda.

Mange boliger selges med en tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en beskrivelse av den tekniske og vedlikeholdsmessige tilstanden en bolig har. Rapporten skal beskrive mangler og svakheter med boligen. Takstmannen vil ta en grundigere befaring enn når det skrives takst. Hvis det ikke avtales noe annet, så vil imidlertid ikke takstmannen sjekke hva som er bak veggene. Han vil kun beskrive det som er synlig på overflaten. Det kan avtales grundigere undersøkelser av steder hvor det er mistanke om problemer. Det kan også avtales at takstmannen skal gi et kostnadsoverslag over nødvendige utbedringsarbeider.

En takstmann har erfaring med tekniske og håndverksfaglige forhold med bygninger. Med sin erfaring og tekniske hjelpemidler, som for eksempel fuktmåler, vil en takstmann oppdage tidlige signaler på skader/mangler som kan bli en potensiell tvist. Svært ofte vil en tilstandsvurdering få med seg en rekke punkter som selger ikke har lagt merke til eller har forstått betydningen av. Erfaringer i boligtvister er at selgere ofte blir overrasket over funn, selv om han har bodd i boligen i mange år.

Når du har funnet en bolig du er interessert i, legger du inn bud. Bud gir du ved å fylle ut budskjemaet som fulgte med salgsoppgaven og fakse eller lever dette til megler. La deg ikke presse til å gi høyere bud enn det lånetilsagnet og egenkapitalen din kan dekke. Sett deg et mål på forhånd om hvor høyt du er villig til å gå, og legg inn en sikkerhetsmargin i regnestykket. Ikke glem at det ofte kan følge omkostninger som dokumentavgift og tinglysningsgebyr med kjøpet, og at boligen ofte har både fellesgjeld og fellesutgifter. Husk at du også skal ha råd til å pusse opp. Hvis boligen er sliten, har du mindre penger å bruke på kjøpesummen. Hvis du vet at for eksempel badet må pusses opp eller dreneringen må skiftes ut, må du legge av penger til dette. Et nytt bad vil fort kunne koste 100-200.000 kr. Det samme bør du regne med til en ny drenering.

Når du legger inn et bud er det viktig å angi hvor lenge det skal være bindende. Husk at budet ditt er bindende inntil det løper ut på tid eller er uttrykkelig avslått. Legg derfor aldri inn bud på mer enn en bolig av gangen. Da kan du plutselig risikere å sitte med to boliger. Trekker du tilbake budet kan du komme i erstatningsansvar overfor selger. Er ikke finansieringen i orden, så må du legge inn finansieringsforbehold. Du kan også gi andre forbehold ved budet ditt. Du kan for eksempel gi forbehold om salg av egen bolig innen en bestemt tid, til en bestemt pris. Eller du kan legge inn forbehold om at for eksempel badet holder tett. Ønsket overtagelsesdato bør også tas med på budskjemaet.

Oppdager du nye problemer før overtakelse, bør du straks sende en melding til selger/megler. Er det alvorlige funn, bør du vurdere å holde igjen deler av kjøpesummen, eller melde fra til megler før pengene overføres, at han skal holde tilbake til forholdene er undersøkt nærmere. Er det tegnet eierskifteforsikring, vil den først dekke forhold som oppdages etter overtakelse. Ved overtakelsen bør det registreres ned uregelmessigheter som dårlig vasking og gjenstander som er fjernet.